3. Klekkervika-russerflåten
Tilbake til oversikt, Gjeving kultursti <Forrige sted Neste sted>
I Klekkervika fortsatte byggingen av 32 fots skøyter som ble benyttet til drivgarnsfiske etter makrell og sild på kysten. Disse skøytene var bygget for seil, men noen av dem ble senere utstyrt med 3-5 hk semidieselmotorer av dansk og amerikansk fabrikat.
Etter hvert ble det også levert en del større skøyter til Vestlandet, og i 1908 hadde båtbyggeriet en stor ordre for levering til Russland. Denne besto av to skøyter på 42 x 14 fot og ei skøyte på 65 x 17 fot, samt en motorbåt med hytte på 27 fot. Skøytene skulle brukes til fiske på Murmansk-kysten, og ble levert med ”Dan” motor fra Isidor Nielsens mekaniske verksted i Trondhjem, i tillegg til full seilføring. Det kom montør fra motorfabrikken til Klekkervika for montering av alle motorene.
Mannskapene som skulle overta flåten ankom først i juni 1908 og ble innlosjert på Gjeving og Lyngør. Kaptein Koutshin kom med lommene fulle av penger og betalte for det hele kontant. Jenna Marcussen (1893-1995) som senere bestyrte kontoret på Askerøya har bekreftet dette ved flere anledninger selv om hun på dette tidspunktet kun var 15 år gammel.
Tiden frem til avreise inneholdt en tragisk drukningsulykke som inntrådte 15. juni. Nedenfor er det referert en rapport om hendelsen, som ble levert til det russiske konsulatet i Arendal.
”Ved kl. 11 ½ – tiden igaar aftes kom mandskaberne: Zetto Lotovsky, Terenties og Dementiof på besøk til oss underskrevne: Burkoff og F. Tukoff. Oppholdet her varede cirka en halv time, hvorefter foranførte mandskabet vendte tilbake til logiet i Vinterstø Giving – hjemreisen skjeede herfra i den pram hvorom de ankom samt skibsskjekten, de to førstnevnte roede skjekten som såes til den var midtfjords. Underskrevne kaptein Koutshin som befandt seg paa sitt værelse, da afreisen fant sted ble af Lotovsky tilropt om tillatelse til at tage skjekten, men nektede jeg ham dette, – da jeg senere ved to-tiden, merkede at skjekten var vekk, tog jeg afsted og fandt denne ved Vinterstø Brygge, til folkene saaes intet, hvorimod jeg møtte montør Nilsen, som fortalte, at en af folkene var vækk. De to mandskaper gjorde ved andkomsten til sitt logi alarm, hvoraf man forstod, at noget overordentlig var indtruffet, men var de ude af stand til at give nærmere opplysninger, om hvor kameraten Lotovsky befandt seg, – saa meget fremgikk af deres forklaring at samtlige hadde været i vandet, og at de to havde reddet sig ved svømming. Der blev øyeblikkelig samlet folk for at søge efter den bortkomne, ved klokken tretiden fantes han ved et undervannsskjær lige i nærheten av Vinterstø paa cirka fire – fem fod vand i siddende stilling paa bunden, – efter opptagningen ble opplivningsforsøk foretaget, men uden resultat. Lægen i Lyngør blev øyeblikkelig hentet, men kunde han alene konstatere at døden var indtraadt.”
Det kan bemerkes at disse tre skipsmannskapene som kom ut for å besøke kapteinen i Lyngør var så fulle at han ikke ville snakke med dem, og han sendte dem derfor tilbake til Gjeving.
Zetto Lotovsky druknet altså ved Nipholmen, og båen hvor det i dag er et fortøyningspunkt støpt opp med slipestein fra tresliperiet, ble etter dette hetende ”Russerbåen”. Lotovsky ble begravet på Dypvåg kirkegård.
Ved avreise mot Murmansk St. Hans 1908 var følgende personer med russerne: Skipsfører Johannes Birger Johnsen (1884-1957), styrmann Jens (Pålsen) Jensen (1871-1955), hjelpegutt Olav Marcussen (1892-1977), 16 år gammel, samt lærer Hatlehoel fra Lyngør. Jens Marcussen og hans to sønner Bertrand og Martin var med til Arendal. Skipsfører Johnsen er for øvrig en historie for seg, blant annet fikk han en rekke utmerkelser for å ha reddet 150-200 menneskeliv ved flere krigsforlis under første verdenskrig som skipsfører blant annet på DS ”Heimland I” tilhørende Jens Marcussen, Askerøy.
Etter 1908 ble det foruten fiskebåter også bygget en del lystbåter både for seil og motor. Blant annet kan nevnes at i 1911 ble det bygget en åpen motorbåt på 33 fot med en 20 hk bensinmotor av amerikansk fabrikat. Denne båten kom opp i en fart av 13 knop, som var meget uvanlig på den tiden.