21. Utnyttelse av vassdragene
Av Elling Marcussen og Halvor Kjørholt
Tilbake til oversikt, Gjeving kultursti <Forrige sted Neste sted>
Klikk på infotavlen for å se den større
På Gjeving er det to vassdrag, Gjevingelva og Saltrøbekken. Ingen av dem er særlig store, men begge har vært utnyttet i industriell virksomhet.
Gjevingelva, som er størst (middelvannføring på i underkant av 1000 l/s), har fra 1500-tallet og nesten frem til i dag vært sentral i all industriell virksomhet på gården og tettstedet Gjeving. I de tidligste tider som drivkraft for Gjeving sag og Gjeving mølle. I tillegg ble elva brukt til fløting.
I forbindelse med reguleringen av Gjevingvassdraget på 1860-tallet ble Gjeving Fellesfløtning grunnlagt. For å få tømmeret greit ned elva ble det bygget tre demninger i tillegg til dammen ved utløpet av Størdalsvann. Denne ble kalt Øverstem og lå der kanalen mellom Størdalsvannet og Ålekartjenna går i dag. Dammen i Ålekartjenna var en meter lavere den gang enn i dag. Fra denne var det tømmerrenne forbi strykene og ned til Bergendalsjordene. Deretter var det rolig vann helt til Elverhøidammen som de fleste i dag kaller Klemmedammen. Fra denne var der igjen tømmerrenne 50–60 meter nedover. Deretter kunne tømmeret flyte fritt ned til Sagdammen hvor stemmen lå omtrent under brua til Gjevinggården. Herfra gikk tømmerrenna videre helt ned til sjøen.
Gjennom Gjeving Fellesfløting ble vannet strengt regulert, og det ble krangel da Gjevingbøndene tappet for mye vann til drift av sag og kvern slik at bøndene lenger oppe i vassdraget ikke fikk fløtet ut tømmeret sitt. Forlik ble inngått, men først etter en lang og kostbar prosess.
Ved Elverhøidammen ble det på 1870-tallet oppført en fabrikkbygning som både har vært Ben- og Barkemølle og trevarefabrikk, og som ble drevet av vannfallet. Eier i år 1900 da fabrikken gikk konkurs var O.P. Risøe (1858-1933) som da drev produksjon av ”Dolly” klesklyper. Etter dette ble fabrikk og fallrettigheter overtatt av Brødrene Marcussen, som fortsatte med klesklypeproduksjon. Se eget kapittel om Brødrene Marcussen A/S Klæsklypefabrik.
Senere har elva spilt en sentral rolle som energikilde og vannforsyning for Ullvarefabrikken og som vannkilde for Tresliperiet. I skrivende stund er det planer om å bygge et mikrokraftverk i elva. Kraftverket vil kunne produsere nok til å dekke behovet for kraft ved Gjeving Marina i store deler av året. Dette vil i så fall føye seg inn i en nærmere fem hundre år lang tradisjon med utnyttelse av denne naturressursen. Hvorvidt prosjektet kan realiseres, er det i første omgang opp til våre konsesjonsgivende myndigheter å avgjøre, men det ser ikke lyst ut.
Saltrøbekken har en langt mer beskjeden industrihistorie bak seg enn Gjevingelva. I tilknytning til skipsverftet på Risøya på 1800-tallet ble det bygget og drevet sagbruk her.