17. Ruhagen
Tilbake til oversikt, Tvedestrand kultursti <Forrige sted Neste sted>
Klikk på skiltet for å se det større
En av de eldre innfartsveiene til Tvedestrand gikk gjennom Ruhagen. Her var det forbindelse over skogen til gårdene på Tveite, Valle og Ramleth. Bygrensen mellom Tvedestrand og det som var Holt kommune gikk rett nedenfor Tvedestrand skole.
Det var først i 1960 med kommunesammenslåingen at denne delen av byen faktisk ble en del av Tvedestrand. Før det lå den i Holt. Barn som bodde på denne siden av byen måtte gå på Fjærkleiv skole, og da gå rett forbi dagens barneskole og opp bakken til Fjærkleivene hver dag. Ruhagen består mest av mindre hus og var den tids typiske arbeiderboliger. De som bodde her hadde gjerne jobber som tømmermann, sjåfør (etter 1900), sliperiarbeider eller reparatør. Det første huset opp Meierikleiva som lå i Ruhagen, og da Holt kommune, lå der hvor Reidar Christensen i dag selger sportsartikler.
Her var det tidligere også forretningslokale, den gang også med manufaktur. Videre gikk det bak denne forretningen en vei opp til høyre opp til Smifjell og eiendommen som heter Fjellheim, men som vi nå kaller Solem (etter Borghild Solem som bodde der). Videre opp til Arne Garborgs vei kommer vi til det flotte «doktorhuset» hvor Tvedestrands første distriktslege Dr. Vogt bodde, senere Dr. Erichsen. Til venstre ligger Holt Meieri hvor det ble produsert kortreist melk helt fram til de første pappmelkekartongene kom.
I lokalene hvor det nå er bokbutikk var det dagligvarer og melkeutsalg. Andre etasje inneholdt Holt Sparebank. Videre opp Ruhagen ligger Tvedestrand skole, oppført i 1867. Ned til venstre for skolen ligger Sorenskriverkontoret, Tvedestrand Gamle- og Sjømannshjem. Videre fortsetter veien innover forbi Albukjær og inn til småbruket Lyngbakken som lå rett utenfor dagens idrettshall. Den innerste gården forbi Ruhagen er Valberget. Her var det plass til tre kuer, en hest, høner og griser. Videre gikk det vei fra Ruhagen til Østerkleiv, og videre til Solfjeld gård og Tangen gård.
Områdene rundt der Stranna-senteret i dag ble tidligere brukt av byens innbyggere til dyrking av frukt og grønnsaker. I området mellom Coop Prix og sykehjemmet var byens første søppelfylling. Den som graver litt der kan kanskje finne noe spennende.