15. Saltrø sag

Tilbake til oversikt, Gjeving kultursti      <Forrige sted     Neste sted>

Klikk på infotavlen for å se den større

I 1859 leier brødrene Ole Andreas Olsen (1822-1906), Risøya og Andreas Emil Olsen (1837-1908), Lyngør ”vannfallet i Saltrøstrand og tilhørende strandplass” av Ånon Jonsen (1798-1877) og Jon Åsuldsen (1819-1897), Gjeving, mot årlig avgift 12 spesidaler (ca 50 kr). Likeså fikk de rett til å sette opp to stemmer mellom fossen og Saltrømyra mot årlig avgift 1 spd.

Samme år fester Tarald og Lars Tjøstolvsønner Løvdal til dem retten til å ha stem ved Folevannets utløp mot Kalmyr. Avgift 6 spd til Tarald og 10 spd til Lars årlig.

I 1864 eide Ole A. Olsen – Risøy 2 27/94 kalvskinn i Risøya, nytt sagbruk i Saltrø under Gjeving (assurert for 200 spd) og tilhørende arbeiderbolig. Om dette var den første eller om det allerede var en flomsag på stedet, kjenner vi ikke til.

Arbeiderboligen lå på Vollen på Risøya og eksisterer den dag i dag, nå som sommerhus. Av folketellingen i 1865 fremgår det at det bodde 19 personer i denne boligen, her må det ha vært personer som arbeidet både på saga og på skipsbyggeriet på Risøya.

1860-70-årene var glansperioden for skipsbygging på Risøya, og Ole Andreas Olsen var i denne perioden en meget rik mann. Han hadde parter i mer enn ti seilskuter av varierende størrelse, dessuten eide han en hel del eiendommer på Rota og Gjeving. Han eide også 1/3 i ishuset i Kvernkilen under Åkvåg. Iseksport var en stor forretning på denne tiden. Dessuten eide han andel i Katterås gård på Vegårshei samt andeler i sager både på Valle og Nævestad i Holt.

Hans velstandsperiode tok gradvis slutt utover på 1880-tallet da nedgangstidene for skipsnæringen begynte. Den 28. mars 1885 måtte han og familien levere sine bo til konkursbehandling.

Saga ble sannsynligvis nedlagt på 1890-tallet etter at den siste seilskuta på Risøya var ferdig i 1894. Saltrøsaga er en saga blott, men murene til saghuset og fossekallen står fortsatt på flata under fjellhammeren på Saltrøstranda.

Nils Jonsen Saga, født på Åmland i Søndeled 1860, skal ha vært den siste sagmesteren ved Saltrøsaga. Han kom fra Bergøya og var far til Olette Bergø. Nils Saga og broren ble på eldre dager arrestert og fengslet for innbrudd og ran av Dypvåg sparebank. Senere brant huset hans ovenfor Saltrøsaga ned. Murene til dette huset forsvant i forbindelse med utbyggingen av hyttefeltet i Saltrø.

Av øvrige sagmestre kjenner vi bare Gunstein Halvorsøn (1826-1903) fra Dyptjenn. Hans datter Teresie Gunsteinsdatter (1862-1947) var den siste som bodde her, hun flyttet sannsynligvis til aldershjemmet i Bosvika i 1935.  Husene på Dyptjenn ble stående tomme til 1947. De ble da revet og flyttet ca 1 km til plassen Myren ved Myrtjenna under Nipe av Andrew Stiansen (1894-1965).

En av Gunnsteins oppgaver var å åpne og lukke lukeportene i Folevannstemmen. Vannet herfra drev saga, og måtte slippes på før arbeidsdagen begynte og stenges når den var slutt for at ikke verdifullt vann skulle gå til spille.

I Søndeled og Risør Historielags årbok 2005 er alle de gamle boplassene i skogen mellom Gjeving, Hope, Nipe og Grimsland beskrevet. I dag finnes bare gjengrodde rester av denne bosetningen som varte ca 110 år, fra ca 1835 til ca 1945.

Til dere som måtte ønske å se dette: Ta søndagsturen til Saltrøstranda og studér dette fine fornminnet. Ta deretter turen oppover langs bekken mot Saltrømyra og se på de gamle demningene oppover langs bekken. Fortsett så langs Saltrømyra til Kalmyr, følg bekken mot venstre innover Folevannsdalen til dere kommer til stemmen i utløpet av Folevann. Turen kan nå gå videre til det vesle gjengrodde småbruket Orekjær eller langs trimløypa tilbake over heia mot Plommekjr eller Eikedalen.

God tur!

Kilder:

  • Dypvågboka
  • Søndeled og Risør Historielag, årbok 2005
  • Regnskapsprotokoll for ”Møllebruket paa gaarden Giving”