12. Tiden etter reformasjonen
Tilbake til oversikt, Gjeving kultursti <Forrige sted Neste sted>
Klikk på infotavlen for å se den større
Til gården Gjeving hørte opprinnelig alt øst for sognegrensen inklusiv Indre og Ytre Lyngør (Lyngørsida, Holmen og Odden), Rota, Bergøya, Saltrø, Eikedalen, Plommekjerr og Gjevingmyra. Risøya var opprinnelig ikke en del av Gjeving.
Gjeving betegnes fra gammelt av som fullgård med en skyld på 6 huder, i 1668 nedsatt til 4 huder. Andre fullgårder i Dypvåg kommune var Øvre og Ytre Borøya, Vestre og Østre Sandøya, Vestre og Østre Askerøya, Eidbo og Størdal. Krokvåg, Dypvåg, Reinsfjell og Løvdal ble til sammenligning regnet som halvgårder. Ifølge Landkommisjonen av 1661 heter det at ”Gaarden er ringe til Sæd og Eng”, og i 1665 står det ”kand saaes 6 tønder, føde 20 nød, 2 hester og 24 smaller [sauer]”.
I 1632 og 1633 ble Indre og Ytre Lyngør utskilt fra Gjeving, og i 1813 ble disse øyene sammen med Gjeving overført fra Søndeled til Dypvåg sogn. I 1866 fulgte Risøya etter. Det var nok en stor lettelse for folk å kunne forholde seg til Dypvåg kirke i stedet for Søndeled. Mens man enkelt kan komme seg de fem kilometerne til Dypvåg med båt innaskjærs eller til fots gjennom skogen, er turen til Søndeled betydelig lengre og mer krevende, blant annet med en åpen havstrekning.
På 1700-tallet var oppdelingen av gårdsbruk ved arv allerede kommet godt i gang. Brukene ble da mindre lønnsomme og annet arbeid ved siden av gårdsdriften tvang seg frem. Med så stor oppdeling tyder mye på at tømmerdrift og sagbruk var vel så viktig som driften av de forholdsvis små brukene.