1. Lyngør Båtbyggeri

Av Reidar Christensen

Tilbake til oversikt, Gjeving kultursti      Neste sted>

Klikk på denne infotavlen for å se den større

Lyngør Båtbyggeri, eller bare ”Båtbua”, startet sin virksomhet i 1946 og initiativtaker var Egil Bjørn-Hansen (1906-1984). Egil Bjørn-Hansen var opprinnelig Lyngørgutt, men arbeidet i hele sitt voksne liv som skipsmegler i Oslo.  Han var for øvrig i flere år en av de største friidrettsutøverne på Sørlandet, se mer om dette i kapittel om Lingard Skuteminne.

Da han startet opp Lyngør Båtbyggeri var det neppe med tanke på å tjene store penger, snarere på grunn av sin store interesse for båter, og da spesielt seilbåter. Med smått og stort, hadde båtbyggeriet pr desember 1948 ikke mindre enn 14 båter som var i Egil Bjørn-Hansens eie. Tanken var vel også å skaffe nye arbeidsplasser til Gjeving og Lyngør.  Det er mange som i årenes løp har hatt sitt utkomme herfra.  På det meste var faktisk arbeidsstokken oppe i over 20 personer, og totalt har nok ca 40 stykker vært innom i kortere eller lengre tid.

Foruten de som overtok etter Egil Bjørn-Hansen kan følgende fra distriktet nevnes: Edvard Ommundsen, John Eikeland, Arne Rasmussen, Anders Andersen, Ernst Johansen, Thomas Nilsen, Anders Nilsen Miane, Reidar Christensen, Else Andersen og Per Løvdal, alle fra Gjeving. Alf Gloppe, Almar Nipe og Trygve Dalen fra Hope, Helge Larsen fra Askerøy og Erling Madsen og brødrene Harry, Helge og Tore Henriksen fra Lyngør.

Egil Bjørn-Hansen var faktisk en av de første som benyttet Lyngør-navnet i reklameøyemed, for Lyngør Båtbyggeri ligger jo ikke på Lyngør som navnet skulle tilsi, men på fastlandet.

Etter at den første bua, den som ligger nærmest veien, ble reist, gikk det ikke så lang tid før ”søndre bua” ble bygget (1950-51), og det var Andreas Ellefsen (Lyn-snekkeren) som sammen med Anders Andersen, Thomas Nilsen og Kristian Nilsen sto for byggingen.

På begynnelsen av 50-tallet ble det lyst ut et anbud fra Staten på å bygge tre motortorpedobåter av Tjeld-klassen, konstruert av den kjente båtkonstruktøren Jan Herman Linge, og i den forbindelse ble ”den midtre bua” bygget.  Det ble for øvrig ingen kontrakt på båtbyggeriet (kontrakten gikk til A/S Westermoen Båtbyggeri og Mek. Verksted i Mandal), men det viste seg snart at det var behov for de nye arealene som denne bua ga. For på den tiden ble det etter hvert behov for vinteropplagsplass for de mange trebåtene i distriktet.  Vinteropplag av båter har i alle år frem til dags dato vært en stor del av næringsgrunnlaget for Lyngør Båtbyggeri. En av de nevnte motortorpedobåtene ble for øvrig bygget hos Sauviks Båtbyggeri ved Moen i Risør.

I samme tidsrom (1950-51) ble også opplagsbua på Hellersøya oppført, og den ble innredet med tanke på tresnekker.  Den var faktisk så genialt innredet at i teorien kunne en mann alene ta opp båtene, selv om det normalt var to mann om jobben.  Med stort og smått hadde bedriften mellom 170 og 180 båter i opplag, og var blant de største på våre kanter. Et av problemene var at flesteparten av kundene jo var ”sommergjester” som alle ville ha båten klar rundt St. Hanstid. En kan tenke seg at det ble hektiske dager med mye overtid. Siden det utelukkende var trebåter, hendte det ofte at man måtte ned om natten for å øse og sjekke at båtene ved brygga ikke sank.

Den første formannen var Edvard Ommundsen, men John Eikeland overtok etter kort tid. Eikeland var en usedvanlig dyktig og pliktoppfyllende mann, og etter kort tid fikk Lyngør Båtbyggeri ord på seg for å levere båter av topp kvalitet.

Den første båten som ble levert fra båtbyggeriet var en fiskebåt – en gavlbåt som ble levert til en fisker fra distriktet. Dette var vel den eneste yrkesbåten som er bygget der, de øvrige må kalles lystbåter.  Den første var av typen Nordisk Folkebåt og sto ferdig i 1947. Dette var en 25-fots seilbåt. Like etterpå ble det bygget en liten havseiler med navn Fortuna, konstruert av Cesil Stephansen, som ble levert som lotteribåt til det store ”Haakon VIIs lotteri”.

Videre i årenes løp ble det bygget mange flotte båter, blant annet:

  • 1946–47: Snekkegigger tegnet av Henry Svåsand
  • 1947–49: Grimstadjoller, konstruert av Sam O. Berge. Det ble bygget 35-40 stykker av disse.
  • 1948–49: ”Båtservice I” ble bygget for firmaet Båtservice i Oslo.  Det var for øvrig dette firmaet som var salgskontor for Lyngør Båtbyggeri i de første årene.
  • 1949-51: ”Honeymoon” – dette var en 25 fots seilbåt som var konstruert av den senere så kjente båtkonstruktør Jan Herman Linge. Det var for øvrig den første seilbåten han konstruerte, og han var da bare 25 år gammel.  Han bodde mer eller mindre på båtbyggeriet i denne oppbyggingsfasen. Båten ble bygget i et antall av ca 40 stk, som alle med unntak av et par stykker ble eksportert til USA.
  • 1950: En ca 30 fot stor mahogni plattgatter, ”Simba” for skipsmegler William B. Gram som hadde sommerhus på Hella, Sandøya. Båten ble utstyrt med to firesylindrede Volvo-Penta motorer, hver på 93 hk. Gram ble etter denne leveransen en meget god kunde ved båtbyggeriet og verkstedet med sine båter ”Simba”, ”Simba II” og ”Chris-Craft”
  • 1951–54: I tillegg til et stort antall (ca 200 stk) ”Lyngørputter” ble det også bygget noen motorsnekker. I det samme tidsrommet ble det også bygget to eksklusive seilbåter – Favorita 38 fot og Fidelia 42 fot, begge tegnet av Cesil Stephansen.  I motsetning til seilbåter flest hadde disse negativt spring (sigar-formet), noe som var høyst uvanlig den gangen.  Det bør også nevnes at begge båtene lever i beste velgående den dag i dag. Det ble videre bygget og levert en stor 44 fots seilbåt, også den med negativt spring. Båten ble døpt ”Nora VI” og bestilt av skipsreder Sven S. Meyer i Oslo.

Fra slutten av 50-årene ble det bygget et stort antall mindre båter som Gaseller, OK-joller, Viking-joller og A-joller. Til sammen flere hundre stykker. I det samme tidsrommet og videre utover var Herwa Plast og Christiansens livbeltefabrikk i Risør kommet i gang med støping av glassfiberbåter, og båtbyggeriet fikk i oppdrag å lage store serier med innredning til disse.

I 1954 sluttet Eikeland på Lyngør Båtbyggeri og Trygve Dalen overtok jobben som formann.  Denne jobben hadde han frem til 1959.  Da trakk Egil Bjørn-Hansen seg mer eller mindre ut av driften. Trygve Dalen, Reidar Christensen og Oddvar Nilsen ”lånte” bedriften et års tid. De hadde da bare én ansatt – Leif Feltstykket.  Han er den som har jobbet lengst av alle på Lyngør Båtbyggeri.

I 1960–64 jobbet Ragnar Mikalsen, Leif Feltstykket, Oddvar Nilsen og Trygve Dalen ved Lyngør Båtbyggeri, og sommeren 1964 kjøpte de tre førstnevnte sammen med Arvid Andersen bedriften. De drev bedriften frem til sommeren 1996. Den 1. august 1996 ble bedriften solgt til Rifco AS ved Richard Fuglesang som i 2007 solgte den videre til familien.

Etter overdragelsen i 1996, foretok Rifco AS diverse oppgraderinger, blant annet opparbeidelse av nye parkeringsplasser og nytt sanitæranlegg.  Før dette benyttet man i alle år utedassen på brygga hvor alt gikk rett i sjøen. For øvrig et avtrede som gav en idé til en av våre mest oppfinnsomme kollegaer.  Dette unevnelige rom lå vegg i vegg med verkstedet.  Herfra ble det boret et hull i veggen og montert inn et kobberrør, som traff senteret på dasslokket.  Inne på verkstedet var det montert en kraftig vannpumpe som ble drevet for håndkraft.  Når da det intetanende offeret kom for å sette seg, startet en stor virksomhet inne på verkstedet.  Spøkefuglen kalkulerte nå nøye tidsbruken offeret trengte for å rigge seg riktig godt til rette. Når så riktig tid var inne, ble det pumpet for livet.  Reaksjonen kan en jo tenke seg, rask og impulsiv.  Ut av dassen med buksa på knærne og vill i blikket.  For å gjøre ydmykelsen størst mulig, var arbeidskollegaer varslet og sto som ventende publikum. Etter den dag var han først innom verkstedet for å beslaglegge pumpa, før han kunne nyte stunden i fred og ro.

Etter at Rifco AS overtok, har bygningene i en tiårsperiode vært leid bort til Lyngørfjorden Marina som har drevet båtopplag og verksted for båtmotorer. Pr dags dato er det således slutt på båtbyggerivirksomheten.

Mange syntes sikkert at det var dyrt å få bygget seg en båt i 50–årene, men for moro skyld tar vi med noen tall fra de gamle regnskapsbøkene:

  • Pram 14’ ferdig lakkert kr 630,00
  • Seilbåt Fidelia 42’ (arbeidstid ca 10 000 timer) kr 70 000,00 (i dag flere millioner)

Timelønn arbeidere i 1954:

  • båtbygger kr 2,66
  • hjelpearbeider kr 2,25
  • læregutt kr 0,75

Diverse transportutgifter:

  • Kristian Evensen 1 ½ m3 sand kr  3,50
  • Kristian Evensen 1 kolli til Lyngør kr  0,50
  • Bensinprisen (1948) kr 0,90 pr liter
  • Strømpris AAK (1952) kr 0,03 pr kWt
  • Linolje kr 5,00 pr ltr
  • Lakk kr 8,00    ”
  • Båtbord ¾” kr  1,25 pr meter
  • Kjøl til snekke kr 35,00
  • Materialer til 24’ plattgatter kr 1000

Kilder (supplerende opplysninger):

  • Ragnar Mikalsen
  • Leif Feltstykket